Kalmarunionen

Kalmarunionen

• Margrete Valdemarsdotter var en veldig viktig person i senmiddelalderen. Hun var hjernen under bakkalmarunionen.
• Forholdet mellom Norge, Sverige og Danmark var annstrerngt i andre halvdel av 1300-tallet.
• Norge og Sverige hadde hatt kongefellesskap siden 1319, med Magnus Eriksson som konge.
• På denne tiden var ekteskap på tvers av de nordiske landene vanlig, ekteskap ble sett på som politikk og det skapte politiske allianser.
• Konglomeratstater var statsytper som først og fremst ble dannet og holdt sammen ut fra fyrstlige eller dynastiske interesser. Disse statene ble dannet av at to tronarvinger giftet seg, og rikene ble slått sammen til et enormt rike.
• Det foregikk en kamp om hvem som skulle ha politisk og økonomisk kontroll i Nord-Europa, og i denne kampen var det oftest nordiske mot nordtyske interesser.
• Noe som var typisk gjennom hele senmiddelalderen var dragkamper mellom konge og adel.

Union

• Det er tre konfliktlinjer i senmiddelalderens politiske landskap i norden, mellomde tre nordiske rikene: mellom norden, tyske områder og mellom kong og adel.
• Margrerte Valdemar ble valgt til riksforstander i alle de tre nordiske landene i 1389. Det fantes ingen andre arvinger i Margretes slektsgren og hun hadde utmanøvrert den Svenske kongen Albrecht, som var hennes nermeste slektning.
• Det var en krig mellom Margrete på den enen siden og Hansiatene og Mecklenburg pådenandre. I 1395 endte Margrete med seieren. Og året etter ble Erik valgt til konge også i Sverige og Danmark.
• I Kalmar 17. juni ble det avholdt et møte om Erik skulle krones til felles konge over Norge, Sverige og Danmark. Det spesielle med dette møtet er at det finnes bare to dokumenter fra det. De to dokumentene har svært ulikt innhold. 1) Hyllingsbrevet gir uttrykk for kongens opphøyde og sterke stilling. 2) Unionsbrevet angir derimot en langt mer begrenset kongemakt,der riksrådet har en framtredende plass.

Selvstendighetstap

• Det var tidsskifte rundt år 1500, og Sverige var iferd med åbryte ut av unionen.

Punktvis side 73-81

• Før høymiddelalderen hadde det vært en mørk periode, det var nå lysere tider i vente. Rundt år 1000 begynte nye stabile riker, kirker og byer å vokse frem.
• Kong Otto den store ble i 962 utropt til keiser etter å ha slått tilbake angrepene fra vikingene i nord. han forsvarte kristenheten mot hedninger.
• Keiseren ble i allianse med kirken og Keiseren kunne utnevne geistlige.
• Mot slutten av 1000-tallet var kirkens frihet i ferd med å endre seg. Det oppstod en konflikt med kirken.
• De geistlige ønsket nå å være herre i eget hus og ville ikke lengre finne seg i å bli kontrollert av verdslige makthavere.
• Det var en investiturstrid i 1075 til 1122, kamp mellom keiser og pave. Det konkrete emnet de var uenige om, var hvem som skulle innsette biskoper. Men striden handlet egentlig om hvem som skulle være det kristne Europas høyeste autoritet. Og om hvem som skulle kontrollere de store mengdene jord keiseren hadde forlent kirken med.
• Å ekskommunisere noen=utelukkelse fra kirken.
• Resultatet i striden mellom paven og keiseren ble en seier for paven, i den forstand at kirken formelt sett ble tilkjent retten til å velge biskoper. Men keiseren sikret seg en betydelig innflytelse over bispevalgene ved å være få lov til å være til stede ved bispevalget, og bestemme om de geistlige var uenig i valget.
• Det vokste fram en sterkere kongemakt i det franske området
• Den nye kongetittelen var kapetingerne, den siste karolingiske kongen døde i 987 uten arvinger.
• Frankriket ble nå styrt av grerver, hertuger, borgherrer og andre storfolk. De første kapetingiske kongene kontrollerte svært lite.
• De kapetingiske kongene fikk økt kontroll, og de franske kongene var usedvanlig dyktig. I 1214 vant den franske kongen Filip August en Avgjørende seier, han var også den første som gjorde framstøt mot Sør-Frankrike.
• Franskekongen satte nå i sammarbeid med paven.
• I 1300 var Frankrike det sterkeste riket i Europa.
• Vikingene lagde problemer for angelsakserne på 800-tallet når de begynte med herjingene sine i England. De lyktes i å etablere et eget rike i nordøstlige England, men Engelskmennene klarte imidlertidig å samle seg mot vikingene. Og fra slutten av 1800-tallet drev vikingene sakte tilbake.
• Det ble strid etter den arveløse engelske kongen døde i 1066. Harald Hardråde prøvde seg, men ble slått av Harald Godvinsson. Senere samme år ble han beseiret av den normanniske hertugen Vilhelm. Som senere fikk navnet Vilhelm Erobreren.

Høymiddelaldet

Kongen og kirken i strid

I år 1000 var det mye som skjedde rundt kirken og kongen. Før år 1000 satt kongen uforstyrret på tronen. Han satt uten å møte noe motstand, men i slutten av 1000 tallet var store endringer i ferd med å skje. De geistlige (kirkens menn) gjorde opprør, de ville ikke ha en overordnet til å styre i deres eget hjem. Dermed ble det konflikt mellom kongen og kirken.

Et Europa i ruiner

Oppg. 1)

18. September år 476

Det er nå bare få dager siden keiseren Romulus Augustus ble avsatt. Og jeg lever nå under svært dårlige forhold. Jeg og min familie sitter igjen med så mye som ingenting. Vi står på bar bakke, og jeg er svært fortvilet. Dette er grunnen til at jeg nå søker trøst ved å skrive dagbok. Slik at jeg kanskje får satt ord på følelsene mine, slik at raseriet mitt ikke går utover familien. De gjennomgår det samme som meg, så det er ingen vits for meg å være urimelig. Det er bare følelsen på at jeg burde gøre noe. Jeg er familiens overhode, og burde tatt ansvar.

Jeg var fornøyd slik det var før, da hadde jeg alltid noe å drive på med. Jeg har nå mistet patron-klient-båndet mitt. Å være under en overordnet gav meg trygghet og sikkerhet. For meg går det bare nedover nå. Jeg var en mann med arbeid, men for øyeblikket ser jeg ikke noe lyst på fremtiden.

Romerriket har vært i nedgang en stund nå, og jeg har følt på meg lenge at alt kommer til å dø ut. Jeg føler det er bare tragedie etter tragedie som inntreffer familien. For ikke å snakke om hendelsen i år 410. Jeg var knapt blitt 3 år gammel, men husker det enda, den gangen byen ble plyndret av vestgoterne. Familien var atter en gang uten tak over hodet. Det var harde tider den gang og det ser ikke ut til å gå så veldig bra denne gangen heller, men prøver å se opp og fremover for å hindre resten av familien min til å falle så hardt som meg...

04. September år 486

Tiden har flygd de siste årene. Jeg kjenner jeg begynner å få litt orden igjen for meg selv og familien min. Vi har klart å reist oss opp fra asken etter keiser Augustus fall, som er for akkurat ti siden i dag. Med tanken på den korte tiden som er gått, har vi klart å få god orden på livet. En plass å bo, og jeg må få uttale meg, jeg har hatt det bedre. Forholdene er ikke så alt for bra akkurat nå. Dårlig med arbeid, og det betyr dårlig med betaling. Men familien min og jeg klarer oss, vi får dagene til å gå rundt. Jeg begynner selv å dra på årene, så det er godt min eneste sønn er blitt godt voksen. Han hjelper til med arbeid og det som trengs, for at hans og min familie ikke sovner med tomme mager.

Jeg føler på meg at vi har en god til i vente.