Punktvis side 73-81

• Før høymiddelalderen hadde det vært en mørk periode, det var nå lysere tider i vente. Rundt år 1000 begynte nye stabile riker, kirker og byer å vokse frem.
• Kong Otto den store ble i 962 utropt til keiser etter å ha slått tilbake angrepene fra vikingene i nord. han forsvarte kristenheten mot hedninger.
• Keiseren ble i allianse med kirken og Keiseren kunne utnevne geistlige.
• Mot slutten av 1000-tallet var kirkens frihet i ferd med å endre seg. Det oppstod en konflikt med kirken.
• De geistlige ønsket nå å være herre i eget hus og ville ikke lengre finne seg i å bli kontrollert av verdslige makthavere.
• Det var en investiturstrid i 1075 til 1122, kamp mellom keiser og pave. Det konkrete emnet de var uenige om, var hvem som skulle innsette biskoper. Men striden handlet egentlig om hvem som skulle være det kristne Europas høyeste autoritet. Og om hvem som skulle kontrollere de store mengdene jord keiseren hadde forlent kirken med.
• Å ekskommunisere noen=utelukkelse fra kirken.
• Resultatet i striden mellom paven og keiseren ble en seier for paven, i den forstand at kirken formelt sett ble tilkjent retten til å velge biskoper. Men keiseren sikret seg en betydelig innflytelse over bispevalgene ved å være få lov til å være til stede ved bispevalget, og bestemme om de geistlige var uenig i valget.
• Det vokste fram en sterkere kongemakt i det franske området
• Den nye kongetittelen var kapetingerne, den siste karolingiske kongen døde i 987 uten arvinger.
• Frankriket ble nå styrt av grerver, hertuger, borgherrer og andre storfolk. De første kapetingiske kongene kontrollerte svært lite.
• De kapetingiske kongene fikk økt kontroll, og de franske kongene var usedvanlig dyktig. I 1214 vant den franske kongen Filip August en Avgjørende seier, han var også den første som gjorde framstøt mot Sør-Frankrike.
• Franskekongen satte nå i sammarbeid med paven.
• I 1300 var Frankrike det sterkeste riket i Europa.
• Vikingene lagde problemer for angelsakserne på 800-tallet når de begynte med herjingene sine i England. De lyktes i å etablere et eget rike i nordøstlige England, men Engelskmennene klarte imidlertidig å samle seg mot vikingene. Og fra slutten av 1800-tallet drev vikingene sakte tilbake.
• Det ble strid etter den arveløse engelske kongen døde i 1066. Harald Hardråde prøvde seg, men ble slått av Harald Godvinsson. Senere samme år ble han beseiret av den normanniske hertugen Vilhelm. Som senere fikk navnet Vilhelm Erobreren.