Oppg. 1)
18. September år 476
Det er nå bare få dager siden keiseren Romulus Augustus ble avsatt. Og jeg lever nå under svært dårlige forhold. Jeg og min familie sitter igjen med så mye som ingenting. Vi står på bar bakke, og jeg er svært fortvilet. Dette er grunnen til at jeg nå søker trøst ved å skrive dagbok. Slik at jeg kanskje får satt ord på følelsene mine, slik at raseriet mitt ikke går utover familien. De gjennomgår det samme som meg, så det er ingen vits for meg å være urimelig. Det er bare følelsen på at jeg burde gøre noe. Jeg er familiens overhode, og burde tatt ansvar.
Jeg var fornøyd slik det var før, da hadde jeg alltid noe å drive på med. Jeg har nå mistet patron-klient-båndet mitt. Å være under en overordnet gav meg trygghet og sikkerhet. For meg går det bare nedover nå. Jeg var en mann med arbeid, men for øyeblikket ser jeg ikke noe lyst på fremtiden.
Romerriket har vært i nedgang en stund nå, og jeg har følt på meg lenge at alt kommer til å dø ut. Jeg føler det er bare tragedie etter tragedie som inntreffer familien. For ikke å snakke om hendelsen i år 410. Jeg var knapt blitt 3 år gammel, men husker det enda, den gangen byen ble plyndret av vestgoterne. Familien var atter en gang uten tak over hodet. Det var harde tider den gang og det ser ikke ut til å gå så veldig bra denne gangen heller, men prøver å se opp og fremover for å hindre resten av familien min til å falle så hardt som meg...
04. September år 486
Tiden har flygd de siste årene. Jeg kjenner jeg begynner å få litt orden igjen for meg selv og familien min. Vi har klart å reist oss opp fra asken etter keiser Augustus fall, som er for akkurat ti siden i dag. Med tanken på den korte tiden som er gått, har vi klart å få god orden på livet. En plass å bo, og jeg må få uttale meg, jeg har hatt det bedre. Forholdene er ikke så alt for bra akkurat nå. Dårlig med arbeid, og det betyr dårlig med betaling. Men familien min og jeg klarer oss, vi får dagene til å gå rundt. Jeg begynner selv å dra på årene, så det er godt min eneste sønn er blitt godt voksen. Han hjelper til med arbeid og det som trengs, for at hans og min familie ikke sovner med tomme mager.
Jeg føler på meg at vi har en god til i vente.
Ok, Silje. Håndverkeren i teksten din har tanker som jeg er sikker på er ganske treffende, og du har noen reelle faginnslag, selv om dette blir noe tynt all den tid Romulus allerede er nevnt i oppgaven. Likevel, du nevner tryggheten ved patron-klientsystemet og plyndring av byen.
SvarSlett